Full etikett-tolker
Hver ingrediens forklart — funksjon, verdi, og hva som ligger under 1 %
- Gratis, uten registrering
- Kjører i nettleseren din
Lim inn ingredienslisten
Finn den på baksiden av pakken eller på merkets egen nettside, under «Ingredienser» eller «INCI». Behold rekkefølgen — den betyr noe.
Lim inn en ingrediensliste for å begynne.
Slik brukes verktøyet
- Du vil vite hva du betaler for. Et serum som selges på én hovedingrediens har den ofte under 1 %-grensen, bak parfymen.
- En etikett er stort sett ukjente ord. Hver oppføring får en funksjon på vanlig norsk, så du ser hva som er aktivt og hva som er basen.
- Du sammenligner to produkter. Å tolke begge viser hvilket som faktisk har mest av ingrediensen du kjøper det for.
- Du unngår noe bestemt. Parfyme, uttørkende alkoholer, en kjent trigger — tolkeren viser hvor hver av dem ligger i listen.
1 %-grensen, og hvorfor den avgjør de fleste diskusjoner
Ingredienslister er sortert etter konsentrasjon, men bare ned til 1 %. Under den grensen kan et merke føre opp resten i hvilken rekkefølge det vil. Den ene regelen er det mest nyttige på enhver etikett, fordi den deler listen i den delen som gjør jobben og den delen som først og fremst er der for å kunne nevnes på forsiden av esken.
Du kan ikke se grensen direkte, men du kan anslå den. Enkelte ingredienser brukes nesten alltid godt under 1 % — konserveringsmidler som phenoxyethanol, de fleste geldannere og karbomerer, og parfymekomponenter. Den første av disse som dukker opp er en rimelig markør for hvor 1 %-grensen går, og alt etter den er til stede i små mengder. Tolkeren tegner den linjen for deg og forklarer hvilken markør den brukte.
Anslaget er en konvensjon, ikke en måling. Et merke kan bruke en uvanlig mengde av en markøringrediens, og noen formler trenger legitimt mer konserveringsmiddel enn andre. Se på linjen som et sterkt hint om formelens form, ikke som en presis grense.
Hva hver kolonne forteller deg
Funksjonen kommer fra ingrediensordlisten vår: om noe er et løsemiddel, en fuktbinder, en emollient, et tensid, et konserveringsmiddel, en aktiv ingrediens eller et filter. Dette er det de fleste etiketter aldri forteller deg, og det er dette som gjør en vegg av latin om til en struktur du kan lese.
Den komedogene kolonnen viser en publisert poretettende verdi der en finnes, fra Fulton-tabellen vi bygde på nytt fra originalartikkelen. De fleste ingredienser er aldri vurdert, og det viser vi som et fravær, ikke som en null — det er to ulike påstander, og å blande dem ville fått verktøyet til å virke sikrere enn det er.
Begrensninger verdt å kjenne
Tolkeren leser navn, ikke mengder. To produkter med identiske lister kan oppføre seg helt ulikt avhengig av konsentrasjon, pH og hvordan formelen er satt sammen, og ingenting av det står på etiketten.
Gjenkjenning avhenger av navnet som brukes. INCI-navn er standardiserte, men merker trykker noen ganger markedsnavn, varemerker eller et plantenavn uten INCI-ekvivalenten. Alt vi ikke kan koble vises som ugjenkjent i stedet for å bli stilltiende droppet, så du alltid vet hvor mye av listen din som faktisk ble tolket.
Ofte stilte spørsmål
Hvor nøyaktig er 1 %-grensen?
Den er et anslag basert på en konvensjon, ikke en måling. Enkelte ingredienser — konserveringsmidler, geldannere, parfymekomponenter — brukes nesten aldri over 1 %, så den første av dem markerer omtrent hvor grensen går. Et merke kan alltid være unntaket, så se på det som et sterkt hint om formelens form.
Hvorfor har en ingrediens ingen verdi?
Fordi den aldri har vært gjennom komedogenitetstesten. Det har ikke de fleste. Vi viser det som et fravær og ikke som en null, fordi «aldri testet» og «testet og fikk null» er to ulike påstander.
Hva betyr tolkningsgrad?
Det er andelen av den innlimte listen vi klarte å koble til en oppgitt funksjon, på tvers av INCI-ordlisten og ingrediensordboken vår. Et lavt tall sier at databasene våre har et hull for denne etiketten, ikke at produktet inneholder noe uvanlig.
Noen ingredienser ble ikke gjenkjent.
INCI-navn er standardiserte, men merker trykker noen ganger markeds- eller varemerkenavn. Alt vi ikke kan koble listes som ugjenkjent i stedet for å bli droppet, så du ser hvor mye av etiketten som faktisk ble tolket.
Sier dette om et produkt er bra?
Nei. Det sier hva som er i det, og omtrent i hvilke forhold. Konsentrasjon, pH og formulering avgjør hvordan et produkt virker, og ingen av delene står på en etikett.